|
 Navnet Homannsberget kommer opprinnelig fra Havmannsberget (jfr.Strømms Historie 1951).
Havmann (gn. Hafmadr), mannlig havvette tilsvarende havfrue;
kan etter folketroen lokke kvinner til seg.
Som havfolk kan havmenn tilsvare de underjordiske på land.
Etter gammel folketro holdt havmennene fe (sjøkyr).
Etter leksikon
Hvor når eller hvorfor navnet har endret seg vites ikke.
Men se ikke bort fra at det dukker opp en havmann fra tid til annen som lokker til seg damene.
På fjellet bak toalettanlegget er det også registrert et fornminne.
Der er det funnet rester etter bosetting fra bronsealderen.
Så det er lange tradisjoner med både troll og folk på Homannsberget.
De første hyttene og et lite toalettanlegg ble bygget i 1958,
og et lite område innenfor nåværende resepsjon ble brukt til teltslagning etter at graset ble
slått til høy.
Tegning av J. F. Eckersberg 1854
LITT OM SVELVIKS HISTORIE
Fra en brosjyre utgitt av Svelvik Museumsforening 1998 Kilde: Svelvik Museumsforening
 Øvre Svelvik
Svelvik ble egen kommune med ladesteds rettigheter ved lov av 19. august 1845.
Det hadde da i over 200 år vært to strandsteder, med Svelvik i nord og
Strømmen i sør. Svelvikstrømmen skapte store vanskeligheter for skipsfarten i eldre tid,
og båtene måtte ha hjelp og oppsyn av folk som bodde i nærheten.
 Galliot
En annen viktig faktor som skapte aktivitet ved Strømmen, var at den indre delen av fjorden
frøs til om vinteren og stengte Drammens havn inne. Norges største trelastby måtte derfor
flytte sin havn til Svelvik i vintermånedene. Svelvikstrømmen har alltid vært hovedpulsåren
for trafikken til og fra Drammen. For Svelvik var havna og strømmen selve livsnerven
gjennom lange tider. Svelvik vokste og fikk sin tettbebyggelse på slutten av 1600-tallet og
ved begynnelsen av 1700-tallet.
 Kreyert
I 1854 hørte minst 26 fartøyer hjemme i Svelvik. Tallet på fartøyer var nesten tredoblet
siden 1845. Stedet drev egen skipsfart og skipsbygging.
Seilskutenes storhetstid satte inn omkring midten av det forrige århundret, og glansperioden
var i 1870-årene.I 1875 hadde Svelvik 1.677 innbyggere. På denne tiden hadde stedet en
del brennevinshandlere, danselokaler, hoteller og gjestgiverier.
Skipsfarten var det bærende grunnlaget for stedets næringsliv.
Her var 183 sjømenn, 42 styrmenn og 45 skippere.
I 1887 var det storbrann i Svelvik, 1/4 av byen - 52 hus gikk med.
Det var ca. 80 familier som mistet sine boliger. Mange var dårlig stilte sjømanns familier,
som ikke hadde forsikret innboet.
 St. Nicolai-kirken: Tegning fra Svelvik Apoteks reseptkonvolutt
I 1856 ble den gamle St. Nicolai-kirken revet.
Den gamle kirken med tykke gråsteinsmurer som ble bygget før 1396, ble for liten.
I 1859 sto den nye kirken ferdig.
I 1964 ble Svelvik og Strømm slått sammen til en kommune.
Før sammen slåingen hadde Svelvik 1.178 innbyggere og Strømm 2.607 innbyggere.
Svelvik kommune hadde ved utgangen av 1997 ca. 6.200 innbyggere. Svelvik er i dag en industri- og jordbrukskommune.
En stor del av Svelviks befolkning har sitt arbeid utenfor kommunen,
og reiser til Drammen eller Oslo. |